Dachshunden

 

Den lille "allrounder" er rasen blitt kalt, og den bærer hedersbetegnelsen med rette. For en dachshund er ikke kun en rase, den innehar vide uttrykksformer som den benytter seg av for å vinne nye venner. Med en Dachshund kan du få en stor hund i et lite format.

 

Kjennetegn, mål og vekt. Dachshundens opprinnelsesland er Tyskland, og dachs er ordet for grevling. Under de tidligste årene ble den her i Norge kalt grevlinghund. Dachsen er avlet ut fra et opprinnelig mutantgen som gir korte ben på en ellers normal skjelettoppbygning. 
Den skal være lang, lav, muskuløs og ikke på noen måte være hemmet av sin litt spesielle kroppsfasong.

 

Dachshundene er ikke en rase, men hele 9 forskjellige raser. De kommer i tre hårlag, og hvert hårlag i tre størrelser. 

Standard-, dverg-, og kanindachshund.

Den største varianten skal ifølge rasestandarden veie ca 9 kilo. De to mindre har ingen vektgrenser, men de blir klassifisert etter brystmålet. Disse målene blir tatt rundt brystkassen like bak forbena. 
Kanindachsen kan måle opptil 30 cm i brystomfang. Dvergdachsen kan måle fra 30 til 35 cm.

Størrelsen finnes igjen i tre forskjellige hårlag:
Korthår, Langhår og Strihår.
Alle farger er tillatt unntatt ensfarget sort eller ensfarget hvit, og kanindachsen kan oppvise et stort fargerikdom. De vanligste fargene her i Norden er rød, sort/tan, brun/tan og viltfarget.

 

Som om dette ikke er nok, - rasen har fire forskjellige jakt- og bruksprøver, hvorav tre av disse gis rett til championat tittel som "arbeidende" hund. I tillegg viser dachshundvariantene seg hjertelig tilstede på hundeutstillinger. Dachsen er en hund full av energi, sjarm og utstråling og det er det ikke uvanlig å se dem bli plasser langt framme blant de beste i konkurransen på større utstillinger. Og ved det årlige NM på spor kvalifiserer dachsen seg stadig til å delta i konkurransen mot et mangfold av andre raser.

 

I huset - og utenfor. Som en ekte livsnyter er den en individualist. Som et paradoks, den tåler sjelden å være sin egen sjef, men trenger en god og konsekvent flokkleder. I hjemmet er den makelig anlagt med stor sans for livets goder, og midjemålet kan bli i mektigste laget om ikke eieren passer på.

Den er en aktiv og morsom familiehund som påvirker sine omgivelser etter beste evne. 
Den sorterer ofte sine bekjente, og noen blir opphøyd til "personlige venner". Disse utnytter den til siste godbit. Den tar seg til rette i omgivelsene, og den liker og ligge høyt for å få fullstendig oversikt over det hjemmelige revir. 
Men når den skal ha ro, foretrekker den ofte å ligge under eller inni noe, - gjerne gjemt under dynen. 
Den skal også være sunn, aktiv og glad i å arbeide. Som en turkamerat er den ypperlig. Dersom farten tilpasses dachsens økonomifremdrift kan den trave av sted i timevis. Men dersom du har jogging som hobby, kan du finne dachsen på trappa når du kommer hjem. Den har liten sans for å svette seg i vei på oppgåtte stier. Men i sitt trivselstempo er den meget effektiv terrengsluker, en riktig firehjulstrekker!

 

Lyd og ulyd. Dachshunden er en våken hund med raske reaksjoner. Den er var, og den kan lett plukke ut din bilmotorlyd blant ti andre. Den kan også utbryte i en heftig varsling når det ringer på døren i sin annonsering av "fienden". Og straks etter kan den hilse henrykt på gjesten.

 

Ditt valg.  Det finnes mange hensyn å ta når man skal velge seg en dachshund. Skal du ha en hund som er god i skogen, er det viktig at hunden har dokumenterte jaktlinjer.

Vi må huske på at dachshunden i utgangspunktet er avlet fram og er ment til å være en brukshund. Nettopp derfor er det også krav til brukspremiering ved siden av utstillingskravene på alle dachshundvariantene for at de skal få tittelen Norsk Utstillingschampion. 

 

Som drevhund. Den er for uinnvidde jegere gjenstand for hoderysting. I kvaste av skog der andre hunder må klatre over, hekler en dachshund seg under, gjennom eller i mellom. Den flyter av sted som et penselstrøk, og møter den hindringer legger den ubesværet veien rundt…
Det har vist seg at barka jegere med drivende hunder av de større rasene etter hvert ymter frempå "-mja, kanskje en dachshund? Den tar jo ikke store plassen…" Under jakta er den mest følsom overfor kulde, fuktighet og eventuelle skader.

Dachshunden er en ypperlig rådyrhund. Den er langsomdrivende og stemmevolumet står slett ikke i stil til den ringe størrelsen.
Dersom drevdyret ikke blir støkket, forflytter den dyret pent og avslappet gjennom terrenget. Rådyret kan stoppe, beite litt og lytte bakover etter det irriterende lille vesenet med steinknuserstemmen inntil den er sjenerende nær, og det er på tide å bevege seg.

 

Som sporhund. Kan dachshunden være glimrende. Med de korte bena beveger den seg sjelden for raskt i terrenget, og støyen på ett ettersøk kan begrenses til det minimale. Grunnet sin lave posisjon i terrenget er den også ofte meget spornøye, i motsetning til større hunder som generelt kan benytte seg mer av overvær. Mange har valgt dachshunden som en hund med to funksjoner, både som spor- og drevhund. 

  

Unghund og pubertet. Den typiske dachshund avgjør ganske raskt hvem som skal inneha status som "flokkleder". Den er også snar til å finne svakeste ledd i næringskjeden, og den er en hemningsløs tigger.

Den er selv en viljesterk skapning som i puberteten tøyer strikken gang på gang for å prøve konsekvensen i oppdragelsen. Får den ikke klare retningslinjer, kan den bli usikker. Den har samme behov for oppdragelse som barn; klare meldinger, konsekvenslærdom, respekt, utfordring og mye ros.

En dachshund vokser fort i kroppen. Etter tannfelling og løpetid har den nådd sin omtrentlige størrelse i skjelettet når det gjelder høyde. Den vil strekke seg litt i lengden og brystkassen vil bli dypere, og den får masse i kroppen.

Generelt får tispene sin første løpetid ca. 7-10 mnd gamle. Hannene kan være kjønnsmodne allerede ved 8-9 mnd alder. Passe mosjon kombinert med viltsportrening er fin avreagering for en hund i slyngelalder. Å følge et treningsspor krever konsentrasjon, noe som psykisk også tapper ungehunden for energi. Det er viktig med balanserte omgivelser og aktiviteter som ikke stresser unghunden unødig. Det kan lede til en masete og støyende hund. 
Det første året kan gi grunnlaget for å leve med en rolig og avbalansert hund, - eller en hyperaktiv..

  

Mosjon. En dachshund som skal være en trivsel både for øyet hjemmemiljø krever en viss mengde mosjon. To ting taler for fordelen ved å ta dette med i betraktningen:
En dachshund med det rette humøret må få utløp for sin energi. Dessuten vil den ha større sjanse til å holde på sine elegante linjer og gode muskulatur. Det er på ingen måte snakk om å beine rundt i ett par timer, men en god halvtimes rask båndpassering i ukedagene og en real tur i helgene. Det går fint å sykle med en dachshund, den har godt av travstrekken i bånd. Men vent med dette til den er 10-11 mnd gammel, og kun i korte intervaller. I mellom bør den også få løpe løs for at musklene skal få allsidig trening med strekk-og-bøy til alle kanter. Det er viktig at valpen og unghunden får en viss muskelmengde for å støtte opp den lange kroppen, og at den holdes slank. Vær forsiktig med å la valper og unghunder daglig gå nedover lengre trapper inntil de er i 8-9 mnd alder, det er stor belastning på frontens muskelfester. Derimot kan de gjerne gå opp, dette styrker musklene i rygg og bakpart.

 

Utstilling. Dachshunden er en meget populær utstillingshund. Utstråling har den til tusen, mimikk og kroppsspråk gjør at den blir lagt merke til tross for sin ringe størrelse. Pelsen trenger svært lite utstillingsforberedelsen, bortsett fra strihår som krever pelstrimming. De fleste dachshunder takler utstillinger utmerket; det er festlig å være ute i selskapslivet! Utstillingschampionatet henger høyere enn hos de fleste andre raser. Det er ikke nok å vinne toppmeritter for sitt vakre utseende, de må også bevise at de kan brukes til praktisk arbeid.